WAALS & NEDERLANDS: OVEREENKOMSTEN

WALLON & NÉERLANDAIS : RAPPROCHEMENTS

Le wallon comprend quatre dialectes: / Het Waals heeft 4 dialecten : / Li walon a quate dialèkes :

 

CW = centre-wallon (Midden-Waals) = cente-walon

EW = est-wallon (Oost-Waals)  = ès’ walon

OW = ouest-wallon (West-Waals) = ouwès’-walon

SW =  sud-wallon (Zuid-Waals) = sûd-walon

 

Remarques concernant le néerlanais / Opmerkingen over het Nederlands:

 

Antwerps = parler d’Anvers (faisant partie du Brabants (dialecte brabançon))

AZN = Algemeen Zuid-Nederlands = néerlandais du sud (en général)

Vl = Vlaams = flamand

B = Belgisch Nederlands = néerlandais de Belgique

Nederlands

 

walon

 

français

 

AAN (particule verbale)

exprimant que l’on se dirige vers celui qui parle

 

 

 

 

W a-:

(NL) komen AANgehold = (W) Abizer, Achorer, Avorer: arriver en courant

(NL) AANschuiven (s’approcher en traînant les pieds) : arriver en roulant

 

(W) Arôler (arriver en roulant)

(W) Ataper (jeter vers celui qui parle)

 

AAN (préposition)

Ik kom AAN de beurt.

À

C’ è-st-à m’ toû.

À

C’ est mon tour.

aanbouw

> an’bô

bâtiment annexe

achterdeur

Hij houdt altijd een achterdeurtje open.

pwate (pwète (EW)) di drî

Il a todi ‘ne pwète di drî.

porte de derrière

Il a toujours un échappatoire.

achterhand

(jeu de cartes) aan de achterhand zijn, zitten = de achterhand hebben

 

èsse drî-min

 

être le dernier à jouer

achternalopen

couru après

poursuivre

achternaschreeuwen

criyî après

appeler quelqu’un en criant

ADJECTIF

utilisation simple d’un adjectif de couleur

een blauw oog hebben

 

 

 

cf aveûr on neûr oûy =

 

 

 

avoir un œil au beurre noir

ADJECTIF

COMPLEMENT DE MESURE + ADJECTIF

 

NL één vinger dikke boterhammen

W  dès tâtes on deût spèsses (E40)

F    des tartines épaisses d’un doigt

 

een boom die nog meer dan 100 jaar oud is

in-åbe qu’ èst co d’ pus d’ cint ans vî  (EW)

un arbre (qui est) plus que centenaire

ADJECTIF > ADVERBE

 

Hij heeft zich doodgewerkt.

Hij heet zich doodgezocht.

Hij heeft hem doodgeslagen.

 

Ik lachte mij ziek.

 

zuur

zuur kijken

zuur spreken

 

 

I s’ a ovré mwért. (EW)

I s’ a qwèrou mwért. (EW)

I l’ a batou mwért. (EW)

 

Dju m’ riyéve malåde. (EW)

 

seûr (EW)

loukî seûr (EW)

pårler seûr

 

 

Il s’ est épuisé à travailler.

Il s’ est épuisé à chercher.

Il l’ a assommé / roué de coups.

 

J’ai ri au point d’ être malade.

 

sûr, aigre

regarder de travers

parler aigrement

 

ADJECTIF DEMONSTRATIF

deze – die

 

 

ci-_-ci, – ci-_-là

 

 

 

celui-ci – celui-là

ce (neutre)

ADJECTIF INDEFINI

 

Elk zijn goesting.

 

 

 

Chake si gout.

Pronom :

 

A chacun son goût.

ADJECTIF NUMERAL

één – een

honderd(en)één

 

onk – on(e)

cint èt onk

 

un (dans les deux cas)

cent un

ADJECTIF POSSESSIF

 

Hij laat ZIJN hoofd hangen.

Ik heb MIJN arm gebroken.

ZIJN been breken  

in ZIJN zak zetten

 

 

I lêt pinde si tièsse.

Dj’ a câssé m’ brès.

câsser s’ djambe

mète è s’ potche

 

 

 

Il laisse pendre la tête.

Je me suis cassé le bras.

se casser la jambe

mettre en poche

adviseren

adviser

aviser, prévenir

AF (particule insistant sur l”idée d’une séparation)

afsnijden

aftrekken

DJUS

côper djus

sètchî djus

couper; trancher

faire tomber (un bloc de pierre)

afvallen

De arme man valt fel af.

distchaîr, (EW) distoumer

Li pôve djint distoume fwért. (EW)

décroître

Le pauvre homme décroît fortement.

ajuin

agnon

oignon

AL

Hij kwam al pratend(e) de vergaderzaal binnen.

TOT

Il a intré dins l’ sâle di rèyunion tot causant.

EN

Il est entré dans la salle de réunion (tout) en parlant .

al (= tout)

al zeggende

al zingend

(Valkoff, 1936, 12-13)

 

Al doende leert men. (prov.)

(litt. ‘tout faisant’, on apprend)

tot (= tout)

tot d’hant

tot tchantant

 

 

litt. C’ èst tot fiant qu’ on-z-aprind.

en

en disant

en chantant

 

 

C’est en forgeant qu’on devient forgeron.

alfabet

alfabèt

alphabet

alkoof

alcôve /-f/

alcôve

Allerzielen (ziel = âme)

Djoû dès-âmes

Jour des Morts

altijd

telkens

todi (en gén.)

tofêr (en gén.)

toujours  (continuellement)

toujours  (périodiquement)

amandel

amande

amygdale

amateur

amateûr

amateur

Amerika

Amèrike

Amérique

amfibie

anfibîye

amphibie

amfitheater

anfitèyâte

amphithéâtre

amoniak

amoniake

ammoniaque

analfabeet

analfabète

analphabète

antraciet

antracite

anthracite

apostrof

apostrofe

apostrophe

aprinde li pondeû

voor schilder leren

… le metier de ..

arbeiden

arbinchî (OW)

travailler

ARTICLE DEFINI

ABSENCE en NL / W

Dieren staan op stal.

naar school gaan

op school

 

ABSENCE en F

op de grond

 

 

Les bièsses sont-st-o stauve

aler è scole

è scole (à scole (OW))

 

 

à l’ têre

 

 

Les animaux sont à l’’ étable.

aller à l’école

à l’école

 

 

par terre

ARTICLE DEFINI

 

Hij is mij in de 200 € verschuldigd.

 

in de week

in de zomer

 

 

I m’ deût d’vins lès deûs cints-eûros. (EW)

 

dè l’ samwin.ne

di l’ èsté

 

 

 

Il me doit environ 200 €.

 

 

en semaine

en été

ARTICLE DEFINI

 

précédant un prénom

 On parle souvent « du » Bert, « du » Jan : den Bert , de Jan.

(Caljon,2001,70)

En wallon également, quand on désigne une personne familière.

LI Bêrt, LI Djan.

ARTICLE INDEFINI

 

Ik zou een dertig frank moeten hebben.

Dat is een twaalf à dertien  eeuwen geleden.

 

 

I m’ fâreût on trinte francs po m’ ahèssî.

I gn-a on doze à traze cints-ans

 

 

 

quelque 30 francs.

 

Il y a environ 12 à 13 siècles

ARTICLE INDEFINI

 

een dienst bewijzen

 

 

rinde on sèrvice

 

 

rendre service

ARTICLE INDEFINI

ELISION

 

een > ‘ne

cf zo’n ; ‘n

 

 

 

EW : ine > ‘ne

po ‘ne pèce di pan =

 

 

 

un (une)

pour un quignon de pain

asfalt

asfale

asphalte

atleet

atléte

athlète

atletiek

atlètike

athlétique

baaierd (Vlaams), baar

bayau

civière

baan

bâne

trace de deux roues

baar (Vl.: baaierd)

bayau

civière

baden

bagnî

se baigner

bajonet

bayonète

baïonnette

baken

båkène

balise

balie

bauye

garde-fou

balie

baye

garde-fou

bank

banke

banque

barak

barake

baraque

bariton

bariton

baryton

barok

baroke

baroque

bastaard

bastaud

bâtard

bataaf

batâve

batave

bataljon

batalion

bataillon

bazin

bazine (EW)

propriétaire féminin d’un kot pour étudiants (à Liège)

bed

bèdêre

pieu (=lit)

bee (Vl.)

colostrum

beest

bièsse

bête

begijn

bèguène

béguine

begrafenisbidder

priyeû d’ ètèremint

sermonneur d’enterrement

behandelen ALS (= comme)

traîtî COME

traiter en

bek – bekken

bètch – bètchî

bec – becqueter

bekken (bassin) (ustensile)

> pèkène =

jet, ustensile de brasseur

belonen voor

po

récompenser de

benen

djambeler

jouer des jambes, marcher vite et sans cesse

bepissen

d(i)pihî

pisser sur

bepissen

zich bepissen van het lachen

dipihî (EW)

rîre à s’ d(i)pihî (EW)

pisser

rire au point de pisser

beschijten

d(i)hiter

chier sur

beschijten > zich _

si d’hiter (EW)

se salir de matière fécale liquide

beschuit

biscûte (bus-)  (EW)

biscuit

besteken (Vl.)

bistoker

fêter quelqu’un

betalen ((Vl) betoalen)

> dès pètoles =

de l’ argent (monnaie)

beurelen (Vl.) ?

beû(r )ler

beugler

bibliografie

bibliyografîye

bibliographie

bicarbonaat

bicarbonâte

bicarbonate

biels

bile

traverse (t. chemin de fer)

bier

Dit bierken hebt ghy gebrouwen ende moet dat oock uyt suypen.  (17de e.)

bîre

Come on brèsse si bîre, on l’ beût. (EW)

bière

litt. (version w.) Comme on bresse sa bière, on la boit ; (version nl.) Cette bière, tu l’as brassée et tu dois aussi la boire.

biest

colostrum

BIJ

 

bijzetten /-leggen

AVOU (ici)

 

mète avou = rajouter

AVEC (ici)

 

litt. mettre avec = ajouter

bij dag

do djoû

pendant le jour

bijeen doen/leggen

mète èsson.ne

se cotiser

biljart

biliârt

billard

biljet

bilièt

billet

biljoen

bilion

billion

biograaf

biografe

biographe

biografie

biografîye

biografîye

bismut

bismut’

bismuth

blank

het blanke duin

(blanc /) fém. blanke

li blanke dune

blanc, blanche

la dune blanche

blasfemie

blasfèmîye

blasphémie

blauw

bleuw

bleu

bleek

bladjot

pâle

bleek

blék

pâle

bleuw

blauw

bleu

blik

blèk

fer blanc

blinken

blinker

reluire

blok

een blok van een meid/kind

 

Cf Ci n’ èst qu’ on blokê. (EW) =

 

personne courtaude et massive

blok / offerblok / offerbus

blok

tronc d’ église

boekweit

boûkète

blé sarrasin

boer

op de boer gaan / wonen / leven

payisan

aler so l’ payizan / dimorer so payizan  (EW)

Il a stu aclèvé so l’ payizan. (EW)

paysan

à la campagne

 

Il a été élevé à la campagne.

bof 

op de bof

bouf 

so bouf (EW)

 

au petit bonheur

bof

bouflètes

oreillons

bok

bok

bouc

bol

bole

boule

bolle (Antwerps) (pl) = snoep (sg) (Caljon,2001)

boles

bonbons

bommel (ZNL) (grosse dondon)

> cf (adj) bômèl =

bouffi

boon

Hij is / zit in de bonen.

féve

Il èst d’vins les féves.

fève

Il déraisonne.

borstlap (plastron)

> busticlape =

plastron de cordonnier

bos

bos (OW)

bois (forêt)

boter uit een pot nemen

prinde dè boûre foû d’ on pot

prendre du beurre dans un pot

bouwman

bôman’ (EW)

gérant de ferme

brandewijn

brandevin

eau-de-vie

brandschatten

branscater (EW)

rançonner

briefpapier of postpapier

papî d’ lète ou d’ posse

papier à lettre

briket

brikète

briquette

broddelen

brôdyî  (EW)

bousiller

brood

zo zat zijn dat men geen brood kan zeggen.

pwin, pan (EW)

I n’ poléve pus dîre dè pan télemint qu’ ‘l èstéve sô.

pain

Litt. Il ne pouvait plus dire du pain. = Il ne pouvait plus parler tant il était ivre.

buffel

bufe

buffle

bui

beûye (EW)

bourrasque

buitelen

bôdeler

fig. culbuter

carburateur  /ø/

carburateûr /ø/

carburateur

cilinder

cilinde

cylindre

cirkel

cèke

cercle

commisie

z’n kleine / grote commissie doen

(Caljon,2001)

 

fé s’ (pitite / grande?) comission:

 

aller aux toilettes

COMPARAISON

 

Ik ben 6 jaar ouder dan u.

 

steeds minder

steeds meer

 

 

 

Dji so 6 ans pus vî qu’ vos.

 

todi mwins’ 

todi d’ pus 

 

 

 

Je suis de 6 ans votre aîné.

 

de moins en moins

de plus en plus

 

CONJONCTION DE COORDINATION

 

Het vroor dat het kraakte.

 

 

de man die dat ik gesproken heb (ZNL)

Ik weet niet wanneer dat

(ZNL)

 

 

 

 

I djaleûve qui …. ?

 

 

Dji n’ sé nin quand ce qu’ il a v’nu.

 

 

 

 

(litt. Il gelait à tel point que cela craquait. ) Il gelait à pierre fendre.

 

 

 

Je ne sais pas quand il est venu.

dakgoot

regenpijp

colêre

gotêre

gouttière (courant le long du toit)

gouttière (qui descend le long du toit)

Dank je wel !

Dan’k èt mèrci !

Merci (beaucoup) !

danken

dîre dank

dire merci, remercier

danken voor

rimêrci po

remercier de

das

tasson

blaireau

dat wil zeggen

ça vout dîre

c’est-à-dire

de been zetten

mète li djambe

donner le croc en jambes

delicaat

dèlicât’

délicat

difterie

diftèrîye

diphtérie

dijk /-k/

digue /-k/

digue

diocees

diocése

diocèse

doen

Heb je gedaan?

Avez-ve fêt?  (EW)

faire

Avez-vous fini?:

doodmoe

Dji so mwért nâhi.

mort de fatigue

doodsbleek

blanc-mwért

pâle comme un mort

doodzat (ZNL)

mwért-sô

ivre-mort

DOOR

 

door de motten opgevreten

PA

 

mougnî paus motes

PAR

 

mangé des mites 

dracht (gestation, portée)  dragen (porter)

pwèrteûre (EW) (portée)

Elle a ‘ne bèle / malåhèye pwèrteûre. (EW)

grossesse

Elle a une belle / mauvaise grossesse.

dreef

dréve

allée d’arbres

dreg

drèk

grappin (de batelier)

dries

trî

friche

drinkgeld

dringuèle

pourboire

droesem

droussins

marc  (check)

droog

een droge koe

sètch

ène vatche qu’ èst sètche

sec

une vache qui cesse de donner du lait

duit

dute 

Dji n’ a nin one dute.

sou

Je n’ai pas un sou.

eens

Kijk eens!

on côp

Waîtî on côp!

une fois

Regarde !

eetlepel 

een eetlepel suiker

couyî

on couyî d’suke

cuiller

une cuillerée de sucre

eksteroog

(oûy d’) agace  (agace = pie)

oeil-de-perdrix

erwtenteller (compteur de pois) (allemand: Erbsenzähler)

compteû d’ peûs è pot (= compteur de pois dans le pot) (EW)

tatillon, ladre

fameus

Hij kan fameus eten en drinken.

fameûsemint

I magne èt beût fameûsemint.

 

énormément

familie

famile

famille

farao

faraon

pharaon

fase

fâse

phase

feest

fièsse

fête

fel

Dat is een felle!

 

C’ è-st-on fèl, savez lu!

 

un homme terrible

feniks

fénics’

phénix

fier  /-i:-/

fîr /-i :-/

fier

filologie

filolojîye

philologie

flauw

flauw vallen

flauwe benen

flauw

tchaîr flauw, toumer flâw (EW)

dès flâwès djambes (EW)

faible

s’évanouir

 

fleur : dans :

de fine fleur /-ø-/

 

li fine fleur /-ø-/

 

la fine fleur

Flip/Flupke

Flipe

Philippe

floreren

flori

fleurir

fonetiek

fonètike

phonétique

fonograaf

fonografe

phonographe

foor (AZN)

fôre (EW)

foire

fornuis

fornia

fourneau

fosfoor

fosfôre

phosphore

foto

foto

photo

Foû d’ l’ oûy, foû dè coûr.

uit het oog, uit het hart

loin des yeux, loin du coeur

foû plom

cf uit het lood geslagen zijn

hors de la verticale

frak

frake

manteau

frank (adj)

franc (fém. franke)

franc

fris

fris’

frais

Ga mee terug.

Ruv’nez avou.

Revenez avec moi.

gareel

gorê

collier (de cheval)

garnaal

garnale, guèrnale

crevette

gas /s/

gâs’  /-s/

gaz

gat

Ik heb de benen van mijn gat gelopen.

 

z’n gat vol schulden hebben

trau (, cu, cou (EW))

Dji m’ a corou lès djambes foû dè cou.

 

avu l’ cu plin d’ dètes

trou (, cul)

litt. J’ai couru les jambes hors de mon cul. = J’ ai couru à toutes jambes.

litt. avoir le derrière plein de dettes : être endetté

gehik

hikète

hoquet

geit

gade

chèvre

gelid

guilite

file, rangée, rang

gemakkelijk

We hebben het gemakkelijk.

auji

Nous avans auji.

facile

Nous avons des facilités.

genade

guinåde  (EW)

ex. : dimander guinåde

grâce

Gevel (façade, fronton)

> djîvau =

tablette de cheminée

goed

van de goede zijn (= bij de gegunstigden zijn)

bon

èsse dè bon (= ièsse chapé)

bon

être sauf

Goede Vrijdag.

li djoû dè bon vinrdi (EW)

le Vendredi Saint

goesting

PENSEE:

Elk zijn goesting,.zei het varken, en ’t rolde zich in de modder.

invîye

PENSEE IDENTIQUE :

Chake si gout, dijeûve-t-i l’ pourcia, èt i s’ rôleûve dins lès broûs.

envie

 

(A chacun son goût, dit le cochon, et il se roula dans la boue.)

goudmerel

ôrimièl

loriot d’Europe ou merle d’or

GRAAG / LIEVER

 

graag : VERBE  + graag

liever : VERBE + liever

 

 

VERBE + voltî :          F: aimer + VERBE

VERBE + pus voltî          préférer + VERBE

 

« vôy voltî », « mindjî voltî », « bwâre voltî », « travayî voltî », …

 

in : Novèles, 62, 2004, p.14, Ritchèsse

Si nos paurtans do vêrbe Francès « aimer », nos-avans

plusieûrs vêrbes – p. ègz. « vôy voltî » – mins nos n’ nos p’lans

nin todi siêrvu di c’ vêrbe-Ià ! On vèt voltî s’ feume, sès-èfants,

lès-èfants en jènèrâl, sès parints, si payis, mins nos-avans po l’

rèstant, on vêrbe spéciâlisé :

p. ègz.(F) J’aime la soupe (W) Dji mindje voltî dè l’ soupe

J’aime la musique        Dji choûte voltî dè l’ musike

J’aime les vacances     Dji va voltî en vacances

J’aime le jardin            Dji fait voltî m’ djârdin ou Dji djârdine voltî

J’aime la chaleur         Dj’a voltî tchôd

J’aime le vélo              Dji va voltî à vélo

J’aime l’odeur du pain Dj’ oude voltî l’odeûr do pwin.

 

« voltî » a l’idéye di t’nu à… :  Li rèstant, c’èst dè l’ prècision.

« Aimer sa femme» èt « aimer la soupe », ça èst quand min. me

difèrint ! Non ?

 

Ik eet graag sla.    Dji magne voltî dè l’salåde. (EW)

                             J’aime la salade.

grafiek

grafike

graphique

haag /h-/

 

de kap (= capuce) over (= par-dessus) de haag (= haie) smijten

håye (EW) /h-/

 

taper l’ cote su l’ haye

haie

 

jeter le froc aux orties

haakbus

hårkibûse

arquebuse

haken

hake

grande arquebuse

hand

Hij han het niet uit handen nemen. (Valkhoff,14)

 

I (= l’aurdjint) n’ lî pout foû d’ sès mins. (EW)

 

Il ne peut s’en séparer.

 

handdoek

drap d’ mwin

essuie-main

hark

harkê (EW)

râteau

harmonika (ZNL)

ârmonica

accordéon

haspel

hauspléye

dévidoir

haspelen

hauspler, håspler (EW)

dévider du fil

Hasselt /h-/

Hasse (EW)

Hasselt

hebben

Hij heeft altijd eerst gedaan.

awè, aveûr (EW)

Il a todi faît prumî.

avoir

Ila toujours été premier.

heet  (très chaud)

Hij is op heterdaad betrapt.

> hati =

Il a stu pris so l’ tchôd fét. (EW)

havir, roussir

Il a été pris sur le fait.

heide (terre couverte de bruyères)

> hé =

côte escarpée couverte de bruyères ou de bois

helm (casque)

 

 

 

 

Hij is met een helm geboren.

hin.me (anc.)

 

Cf hamelète =

 

 

Il a m’nou â monde avou l’ cwèfe. (EW)

casque

 

membrane foetale qui recouvre parfois la tête de l’enfant à sa naissance

litt. Il est né avec la coiffe.

hik

hikken

hikète

hiketer

hoquet

hoqueter

hinkepink

hinkèpink

clopin-clopant

hoesel (dial.)

hoûr

dos d’un couteau

hoop

een hoop mensen

 

De duivel schijt altijd op de grootste hoop.

 

hopê (EW)

on hopê d’ djins

 

Li diâle tchêye todi so l’ gros hopê.

tas

un tas de gens

 

(litt. Le diable chie toujours sur le gros tas.) La chance est faite pour les heureux.

hoorn

Hij trekt de horens in.

(= Il rentre les cornes.)

cwane, cwène (EW)

I r’ssètche sès cwènes, (= Il renter ses cornes.) I fêt come li lumeçon. (= Il fait comme la limace.)

corne

Il rentre ses griffes. Il recule après s’être avancé.

 

hop /h-/

hop /h-/ (EW)

hop, houp

hospitaal

ospitau

hôpital

hossen

hossî

hocher, secouer

houden

Ik hou konijnen.

tinu 

Dji tin dès robètes.

tenir

J’élève des lapins.

huilen

tchûler

pleurer

hutje en mutje (= tout le tas)

met hutje en mutje (avec ses cliques et ses claques

cf hatch èt match :

atcheter hatch èt match. =

 

acheter en bloc

ia 

iaën 

i-an

ianler

hi-han

pousser des hi-hans

ijzer

krulijzer

wafelijzer

fiêr

fiér à croles

fiér âs wâfes / falèts

 

fer à friser

gaufrier

IN (particule)

 

inoliën

DINS, È(N-)

 

ènôler

DANS, EN

 

huiler

IN (préposition)

 

Hij doet in wol.

in de grond

DINS, DIVINS (EW)

 

I fêt d’ vins lès lin.nes.

dins l’ fond

DANS

 

Il fait le commerce de laine.

au fond (fig)

indertijd

een vriend van indertijd

divins l’ timp (EW)

on camarâde di d’vins l’ timp

d’ autrefois

un ami d’autrefois

inkt

intche

encre

Jaak

Djâke

Jacques

jaarmis

mèsse d’ an.nêye (EW)

messe anniversaire

jagen

een kogel jagen

tchèssî

tchèssî one bale (di fisik)

chasser

tirer une balle (de fusil)

Jan

Yan’ , Jan’

type amusant

jong

hondejong

 

1 jong(en)

2 jong(e)

djon.ne

djon.ne di tchin

 

1 djon.nia

2 djon.ne

jeune

chiot

 

1 jeune homme

2 petit (d’un animal)

jongen

djon.neler

mettre bas

Josef  /-o-/

Djôsèf /-o-/

Joseph

juk

djok 

si mète à djok =

traverse de bois

jucher

kaart

cârte (routière)

carte

kaartspel

cwårdjeû

carte à jouer

kaatsen

cassî

frapper violemment la balle (au jeu de balle pelote)

kabel

câbe

câble

kabeljauw

cabiaw (EW)

cabillaud

kajuit

cayute

bâtiment léger ou délabré

kan

cf cane à l’ôle =

cruche à huile

Kanaal /-a:-/

canâl /-a:-/

canal

kapot

kapot’

fichu

kapot maken

cf èsse kapot’mak (EW)

être fichu

karreman (charretier) >

cårmane (EW) =

longue charrette à ridelles

karwei

corwéye

corvée

kasteel

tchèstia

château

kastelein

tchèsturlin

châtelain

Katleen

Catelène / Kètelène

Catherine

kauw

tchawe

choucas

-ke : suffixe diminutif (ZNL)

deûkèt

doigtier (pour un doigt malade)

Kempen

Kimpène

Campine

ketelmuziek (ketel: chaudron)

cf pêleter (pêle: poêle à frire)

faire un charivari

keuterboer  (petit fermier)

cf keûteure (CW) : terrain cultivable

 

kiele 

kilî-kilî

guili-guili

kien

kine

quine

kijken

kijker

kijkje (coup d’œil)

riwaîtî

riwaîtant

cf so one kike =

regarder

spectateur

en un clin d’ oeil

klaar

klaarmaken/komen

clér

mète (l’ ovrèdje) clér = si mète clér

fini

terminer

Klaas

Clôse

Nicolas

klap

clape

gifle

klap!

clap!

clac!

klappen

claper

claquer

klaver

clâves (n.pl.)

trèfle (céréale)

klem

clame

dispositif pour serrer deux choses ensemble

kleur /-ø-/

coleûr /-ø-/

couleur

kleven

claper

coller

klink

clitche

clenche

klok

cloke

cloche

klooster

 

 

èclôses (pl.)

 

> clôstrî =

cloître (galerie d’un couvent)

 

portier de couvent

Kloppen

Hij zegt dat hij in Brussel was maar dat klopt niet.

cloper

I dit qu’ ‘l èsteûve à Brussèl mins ça n’ clope nin.

être exact

Il dit qu’il était à Bruxelles mais ce n’est pas exact.

knikker (bille)

kinike (petite bille à jouer)

bille

koeievlaai

flate di vatche

bouse de vache

koek

coûke

 

koek (gâteau)

> coûke (EW) =

pain d’épice

koloniaal /-a:l/

coloniâl /-a:l/

colonial

konijn

conin (EW)

lapin

kop

copète

petite tasse sans anse

koppelen

koppeling

copler

copladje

accoupler, jumeler

jumelage

koprol

coupèrou

culbute

korporaal /-a:l/

caporal /-a:l/

caporal

korst

crosse

croûte

kost

cos’

seult; dans: Li cos’ fêt piède li gos’. (EW)

 

> costindje

coût

Le coût fait perdre le goût.

 

 

dépense

kot

kot’

logement d’étudiant, kot (B)

kozijn (ZNL)

cosin

cousin

kozijn (ZNL)

cosin

cousin

kraan

cråne (EW)

robinet (de tonneau)

krekel

crèkion

grillon

krent

côrintine

raisin de Corinthe

kroef (Limburgs)

croufe

bosse, gibbosité

krom

cron

courbé

Kruisdagen  (kruis: croix)

creûs

rogations

krul ; (Fl) krol

crole

boucle (de cheveux)

kuit

keûte

espèce de bière

kwaad 1

Kan dat kwaad met de man? (Valkhoff, 14)

mau, må (EW)

Pout-i mâ avou cist-ome-là? (EW)

mal

Y a-t-il du risque avec cet homme?

kwaad 2

 

 

Ik ben kwaad op (= sur) jou .

mwaîs (CW), måva (EW)

 

 

Dji so måva sor vos (EW)

 

1 mauvais:

2 fâché:

 

Je suis fâché contre toi.

kwaad zot zijn

on mètchant sot

un méchant frénétique

kwak

cwâk

couac-couac (cri de la grenouille)

kwaken

cwâkeler

coasser

kwakkel

cwaye

caille

kwart

qwårt (EW)

quart

kwart(ier) voor twaalf.:

Il èst l’ qwârt po/divant doze.

midi moins le quart

kwartel 

cwaye

caille

kwartier

qwårtî (EW)

quartier

kweepeer

peûre di cwin

coing

kwekken

cwâker

coasser

kwellen (languir)

cf discwèli (dépérir)

 

kwetsen (blesser)

cwachî  (couper (avec un instrument tranchant))

 

kwijt

Hij is zijn vrouw / plaats kwijt, zij is gaan lopen.

quite, qwite (EW)

Il èst qwite di s’ feume / plèce, élle èst bizêye.

quitte

Il a perdu sa femme, elle est partie.

lakmoes

lakmoûse

tournesol

lèpe

lip

lèvre

letten

op het huis / de kinderen letten

 

loukî à l’ mohone / âs-èfants

 

faire attention à la maison, veiller aux enfants

leversteen 

pîre au féte

hépatolithe, calcul biliaire

LIAISON

“Misschien is-t-ie niet geschikt voor reddingsoperaties …”

(Agent 212, nr 10, Dubbel Agent, FOX/CAUVIN, Dupuis 1988, p.30)

 

cf W Comint è-st-i possible! F Comment est-ce possible?

lijf

Hij zou zijn hart (= cœur) uit zijn lijf dansen.

cwârp

I s’ dansereût l’ âme foû dè cwérp.

corps

litt. Il danserait son âme hors du corps.

Il s’épuiserait à danser.

lik : een lik alkohol

< likken: lécher

lètchète < lètchî : lécher

(un) peu (de)

likeur /-ø-/

likeûr /-ø-/

liqueur

lip

lèpe

lèvre

lommerd

lombård

mont-de-piété

los

loslaten

 

lèyî lache

(idée de détachement)

lâcher

loterij  /-j/

loterîye, loterèye (EW) /-j/

loterie

luisteren

 

een kind dat niet luistert

choûter

 

on-èfant qui n’ choûte nin

1 écouter

2 obéir

enfant indocile

Maarten /-a:-/

Mârtin  /-a:-/

Martin

Machteld (Mathilde)

> mèhtèl (EW) =

servante

majoor /-o-/

majôr  ± /-o-/

major

man

man – vrouw

ome

ome – feume

homme

mari – femme

manier /-i :-/

manîre /-i :-/

manière

manikèt

manneken

petit homme

mans(koe) (dial.)

monse vatche

vache stérile

marketenter

markitin.ne

vivandière, cantinière

mast

mastê

mât (de bateau)

matras

matrasse

matelas

MEE (particule verbale)

Ga mee terug. (Valkhoff,14)

AVOU

Ruv’nez avou.

AVEC

Revenez avec moi.

meent 

comogne

pré communal, communautaire

meesterknecht/-gast

mêste-ovrî (EW)

chef d’ atelier, contremaître

mei (diphtongue)

maîy

mai

mens

Ik ben maar een half mens meer.

djin

Dji n’ so pus qu’ ine dimèye djin.

personne

Je ne vaux plus que la moitié de moi-même.

MET

 

Ik ben vriend / kameraad met hem.

Ik ben bevriend met …

 

Wat doen ze met hem?

 

vergelijken met

 

met ((zijn) hoevelen) ?

 

Met een voetbad trekt men het bloed af.

 

met gesloten raam

met lege handen

(koffie) met melk

met open mond

 

Ze leven nog altijd MET een strop rond de nek.

(In: Tuberculose is echte bug, in: De Morgen, 14/12/99)

AVOU

 

Dji so parint / camarâde avou lu.

 

Dji so camarâde avou …

 

Qwè-ce qu’ is faîyenut avou li ?

 

rimète avou

 

à (combin) ?

 

Avou on bagn di pîds, on sètche li song’ à valêye.

 

avou l’ fènièsse sèréye

avou rin dins sès mwins

(do cafeu) avou do lacia

avou s’ bouche au laudje

 

Is vikenut co avou l’ cwade autoû do cô.

 

 

 

AVEC

 

Je suis son parent / son ami.

 

Je suis l’ ami de …

 

Que font-ils de lui ?

 

comparer à

 

combien ?

 

On fait descendre le sang par un bain de pied.

 

la fenêtre fermée

les mains vides

(du café) au lait

bouche bée

 

Ils vivent encore la corde au cou.

 

 

 

 

meubel

meûbe /-ø-/

meuble

miljard /-lj-/

miliârd /-lj-/

milliard /-(l)j-/

miljoen /-lj-/

million /-lj-/

million /-(l)j-/

mispel

mèspe

nèfle

mispelboom

mèsplî

néflier

moeras

moras’

marécage

molen

het water naar zijn molen trekken (tirer l’eau vers son moulin)

Elkeen trekt het water naar zijn molen.

 

cf sètchî so s’molin =

 

litt. tirer en direction de son moulin :

tirer à soi tout ce que l’on peut

molen

molin

moulin

Moriaan

Het is de Moriaan gewassen / geschuurd.

cf  Fé çoulà, c’ est laver l’ môriâne. (EW)

C’ est peine perdue.

mos

mossèt

mousse, lichen

mossel

mosse

moule

mosterd

mostaude

moutarde

mud 

 

muid

mus 

mouchon

moineau

naar

On d’ mande après vos.

On te demande.

nauw

naw

 

NEGATION

NIET :

 Ik ben er niet heen gegaan.

GEEN:

Ik heb er geen.

 

 

Dji n’ î a nin stî.

 

Djè ‘nn’ a pont.

 

 

Je n’y suis pas allé.

 

Je n’en ai pas.

neus

Wie zijn neus schendt, schendt zijn aangezicht.

 

 

zijn neus snuiten (= moucher)

 

Quî d’grète / d’fêt s’ narène, gâte /difêt s’ visèdje/

 

 

sofler s’ nez

 

Litt. Qui égratigne sa narine défait son visage.

Qui parle mal des siens se blâme lui-même.

se moucher

 

noen

non.ne

midi

NOMS PROPRE de COMMUNAUTE

 

uit de Walen

(Caljon,2001)

(« des Wallons » = de Wallonie)

 

 

 

Cf dins lès Flaminds =

 

cf luxembourgeois :

aus der Belsch (des Belges = de Belgique)

 

 

 

litt. dans les Flamands (= en Flandre)

octaaf /-a:f/

octave /-a:f/

octave

oei = oejoei

ouy / oûy

aïe

oester

oûsse

huître

oksaal

doksâl

le jubé

okshoofd

oscô

 

olie

ôle

huile

oliën = inoliën cf inloden, -smeren, -zalven, -zepen

ènôler

huiler

olijf /-f/

olive /-f/

olive

OM (conjonction)

 

vragen om binnen te gaan

PO

 

dimander po-z-intrer

POUR

 

demander à entrer

OM (préposition)

 

Ik wed om 100 F.

PO

 

Dji wadjereû po cint francs.

POUR

 

Je parierais 100 F.

oma

(< oude (vieille) + ma)

vîye mame (Piérard,167,1999)

grand-mère

onderrok

ine cote di d’zos (litt. une robe de dessous)

jupon

onkruid

cruwau

mauvaise herbe

oor

iem. z’n hoofd (tête) / kop (tête d’un animal)/ neus (nez) tussen 2 oren zetten

 

cf Dji v’ mètrè l’ tièsse inte lès-orèyes. =

 

litt. Je vous mettrai la tête entre les oreilles.

OP

 

gezicht op (Roma)

 

Hij schrijft op een kantoor.

op de zolder

op een kamer wonen

 

jaloers op

De beste paarden worden op stal gezocht.

 

eindigen op

jaloers op

boos op

 

op de deur

op de markt

 

op straat (spelen)

 

Ik heb het op 2 minuten gedaan.

 

SU / SO (EW)

 

vûwe su (Rome)

 

I scrît so on bûrô.

(mète) so l’ grinî

dimani so ‘ne tchambe (EW)

 

(Il èst) djalot sor (mi.) (EW)

On atchetêye lès bons dj’vâs so stâ.

 

fini su

djalo so (EW)

måva so (EW)

 

Li clé èst so l’ ouh.

su l’ mârtchi

 

(djouwer) so l’ rowe

 

Djè l’ a fêt so 2 minutes.

SUR

 

vue de (Rome)

 

Il est (employé) dans un bureau.

(mettre) au grenier

rester dans une chambre

 

jaloux de

On achète les bons chevaux à l’étable.

 

terminer en

jaloux de

fâché contre

 

dans la serrure, à la porte

au marché

 

(jouer) dans la rue

 

Je l’ai fait en 2 minutes.

 

 

 

opnemen

Ze moeten dus tegen rente opnemen. (Valkhoff,14)

prinde (dis)sus

Fât don prinde sus à intèrèt.

emprunter

Il leur faut donc emprunter à intérêt.

orkest

ôrkèsse

orchestre

otter

lote

loutre

oud

oude jongeman

oude jongedochter

 

oudemannenhuis

naar het oude-mannenhuis gaan

vî djon.ne ome

vîye don.ne fèye

 

 

aler âs vîs-omes (EW)

vieux

vieux garçon

vieille fille

 

 

aller à l’ hospice

overkaatsen

cassî oute

lancer la balle hors des limites (au jeu de balle pelote)

paal

på (EW)

piquet

paal (bêche)

cf påle (EW) =

pelle de boulanger / à four

paffen

pafeter

fumer à grosses bouffées

pandoer (± manille)

pandoûr (jeu du « poto »)

pane

pan

tuile

panter

pantêre

panthère

pap

pape

bouillie

papegaai

påpigåy (EW)

perroquet

papier

papî

papier

paraaf

parafe

paraphe

parallel /-ε-/ (court )

paralèle /-ε-/ (court )

parallèle

pardaf (E. Claes, …Zaliger)

bârdaf

patatras

park

pârk

parc

parochie

parotche

paroisse

patrijs

piètris

perdrix

pats !

pats (n.)

Ik zal hem een pats geven.

patch !

patche

Il årè ‘ne patche so s’ cou. (EW)

vlan !

la tape

Il aura une tape au derrière.

pauw

påwe (EW), pawon (CW)

paon

paviljoen /-lj-/

pavilion /-lj-/

pavillon

peer

peûre (EW)

poire

pek

pêke

poix

perk (parterre)

cf pårtchèt =

petit parterre (de jardin)

PHONOLOGIE

-w-

jouW advertentie (ton annonce)

 

 

djouWer  (jouer)

 

pink

pin’guète (EW)

oeillet, mignardise

pispot

pihe-pot

vase de nuit

plakken

plaker

coller

pleisteren

plåstrer (EW)

plâtrer

plooien

ployî

plier

pok

poke

pustule

pool /-o-/

pôle /-o-/

pôle

pop

poupe

poupée

popel (= populier)

plope

peuplier

POSTPOSITION

 

20 jaar lang

één uur lang

 

 

20 ans d’ asto

one eûre au long

 

 

pendant 20 ans

durant une heure

pot

den pot in douwen

 

tchôkî o l’ pote

 

pot

pote

fossette (au jeu de billes)

PREFIXE rendant transitif le verbe intransitif

 

NL bepraten (parler de = praten over)

adjâser o.s. (EW)  (= adresser la parole à)

 

cf aussi: beluisteren (écouter), bekijken (regarder = kijken naar), iets bespreken (= ergens over spreken), …

preken

prétchî

prêcher

PREPOSITION

 

ABSENCE en NL /W

 

(in ‘t) geel verven

 

Elk zijn goesting.

 

zwart

zwart gekleed zijn

 

 

ABSENCE en F

 

naar iemand vragen

 

 

 

 

 

ponde on meûr djène

 

Chake si gout.

 

nwâr

ièsse boté nwâr

 

 

 

 

dimander après o.sî

 

 

 

 

 

peindre un mur en jaune

 

A chacun  (pronom) son goût.

 

noir

être habillé de noir

 

 

 

 

demander qqn

 

PREPOSITION

 

hem uw zaken helpen tellen (Valkoff, 1936, 12-13)

 

 

aîdî conter vos-afaîres

 

 

lui aider à compter vos affaires

PREPOSITION + ARTICLE + INFINITIF SUBSTANTIVE

 

 

 

bij het vallen van de nacht (à la tombée de la nuit) (litt. ‘au tomber …)

 

W cf Dj’ a stoké m’ pogn å toumer.  (EW) (litt. ‘au tomber’) =

Je me suis foulé le poing en tombant.

 

NL Hij is niet veranderd door het purgeren. (Valkoff,1936,12-13)

W I n’ a rin candjî au purdjî

F Il n’ a pas changé en se purgeant.

 

PRONOM DEMONSTRATIF

 

degene die

 

 

 

 

li cia qui (èl cén qui (OW))

 

 

 

celui qui

PRONOM IMPERSONNEL

 

Het wil regenen (, maar het kan niet).

 

 

I vout ploûre.

 

 

Litt. « Il veut pleuvoir. » Le temps est à la pluie.

PRONOM INDEFINI

 

Wat is dat voor een / iemand?

Qu’ èst-ce qui c’ èst po one fleûr?

 

 

Qu’ èst-ce cila po onk?

 

Wat is dat voor een bloem?

 

 

Quel est cet homme?

 

Quelle est cette fleur?

PRONOM PERSONNEL

 

We waren met ons tweeën.

Ze waren met hun drieën.

 

 

Nos-èstîs nos deûs.

Il èstît leû treûs. (EW)

 

 

Nous étions deux.

Ils étaient trois.

 

PRONOM REFLECHI

 

ABSENCE en NL / F

 

verdampen

 

 

 

 

aminer

 

 

 

 

s’évaporer 

PROVERBE

 

Een vos verliest wel zijn haren maar niet zijn streken.

ressemblance:

 

On tchèt pièd’ sès poyèdjes, mins n’ pièd’ nin sès manîres.

 

 

litt. Un chat perd ses poils mais ne perd pas ses manières.

rad 

rade

rapide

rantche

rank

pousse

ratel 

ratata

crécelle

redacteur /-ø-/

rédacteûr /-ø-/

rédacteur

remedie

riméde

remède

rennen

rèner

se dépêcher

rijden (patiner)

cf rider =

glisser

rijven  (râper)

cf rivète =

racloir (de briquetier)

roden

rauyî

arracher

rododendron

rododindron

rhododendron

roef-roef!

Dan rij ik overal roef-roef door. (HUMO 2699, p.21)

rouf-rouf !

dare-dare !

rol

role

rôle

rooien

rauyî

arracher

roosteren

rosti

rôtir

ros

rossia

roux

rosti

roosteren

rôtir

roven

rauveler

voler

sabel

be

sabre

Sacramentsdag

li fièsse dè Sacramint (EW)

Fête-Dieu

schaard

hård (EW)

brèche (surtout dans une lame)

schamen

zich schamen

 

si hontî (EW)

 

se faire honte, rougir

schaterlachen / schateren

rîre à tot skèter

rire aux éclats

schaven

haver (EW)

dégauchir

scheiden

scauyî

 

cf chète =

écarter, séparer

 

écharde

schep

chipe

pelle

schepen

scabin (OW?)

échevin

scheut

cf one sikeûte

soupçon, nuage (lait, …)

schijnen

choner, chèner

sembler

school

de lagere school

scole

lès bazès scoles  (EW)

école

l’école primaire

schoot (op haar _)

(èlle aveut li p’tit) so s’  hôt

(elle avait le petit) dans son giron

schop

houpe

pelle

schort

chorcê

tablier

schrapen

scrèper

racler

schrepmes

scrèpète

racloir

schrijnwerkersbank

banc di scrinî

établi de menuisier

schrijven

scrîre

écrire

schrijver

scrîjeû

écrivain

schrijverij

scrîyerèye

manière d’ écrire

schrobben

horbi (EW), choûrbi (OW ?), richoûrbu

frotter

schudden

(elliptisch) appelen schudden

 

cheûre lès pomes

 

faire tomber les pommes en secouant l’ arbre

schuren

rèscurè (OW), richurer (CW)

frotter

schuur

heûre (EW)

grange

schuwen

si houwer di

se garder de, s’ écarter de

sein

sine, sène (EW)

signe, signal

seks

sècse

sexe

SEMANTIQUE

préfixe inchoatif

(NL) Het vriest.  Het water bevriest.

(W) I djale.  L’ eûwe èdjale.

(F) Il gèle. L’eau gèle.

sfeer

sfére

sphère

sfinx

sfincs’

sphinx

si mète foû vôye

cf iets uit de baan zetten

se mettre à l’ écart

sifon

sifon

siphon

sijsje

cizèt

tarin

sikkel

séye

faucille

simpel

simpe

simple

sjalot

chalote

échalotte

sjamberloek

tchambèrlouke (EW)

robe de chambre

sjerp

èchêrpe

écharper

skelet

skèlète

squelette

slaan

een babbeltje slaan

taper

taper one divise

frapper

faire la causette

slee

sglite

traîneau

smak

smak

grande voile de bateau

snoezig

nozé

mignon

snuif

snoufe

tabac à priser

snuifdoos

bwète à l’ sinoufe (EW)

tabatière

soort

sôrte

sorte

spannen (tendre)

> aspane =

empan

sparen

spaurgnî

épargner

spat

spite

éclaboussure

spatten

spiter

éclabousser

specerij (épice)

specerèyes =

épices

specht 

spwè

pic (oiseau)

speculaas

spéculôs’

spéculoos (??)

spelen

het spel

het spelen

djouwer

li djeû

li djouwadje

jouer

le jeu

le jeu

spenen

spani

sevrer

sperwer

spreuwe

épervier

spet

spite

éclaboussure

spijker (clou)

cf spigot =

coin en fer pour faire éclater les blocs de pierre (t. de carrier)

spoelen / spoel  (bobiner / bobine)

> spoûler / spoûle =

épouler, époule / navette

spoor

sporon

éperon

spreeuw

spreuwe (sprèwe (EW))

étourneau

spriet

sprét’

vergue

spruit, spruitkool

spraute

chou de Bruxelles

staan (être debout; rester immobile)

cf stå! (EW) =

dumoni stå =

halte !, arrêtez !

rester sur place

staartster

stwèle à queuwe

comète

stadhuis

mohone dè l’ vèye

hôtel de ville ; mairie

stal

stauve

étable

stampen (bourrer (mine, arme, pipe)

cf stamper =

piler

stapelen (entasser)

> astapeler =

mettre en tas ordonné

steegjesvolk

dès djins d’ rouwale

du menu peuple

steel (tige)

> stièle =

échalas

steken

zich een dwaas idee in het hoofd steken

 

si  stitchî ‘ne sote idèye è l’ tièsse (EW)

 

se fourrer une idée stupide en tête

steken

 

Iedereen (= tout le monde) steekt hun wat (= un peu) bij.

 

Ik heb hem een frank in zijn hand gestoken.

 

Hij heeft mij zijn mes onder mijn neus gestoken.

 

Hij steekt zijn neus (= nez) overal in.

 

distels steken

stitchî

 

cf On l’zî stitche tot dè long. =

 

 

Dji lî a stitchî on franc è l’ min.

 

 

I m’ a stitchî s’ coûtê d’zos l’ nez.

 

 

I stitche si narène tot costé.

 

 

stitchî âs tchèrdons

mettre

 

litt. On leur met tout sur la longueur.

Tout le monde les secourt.

 

Je lui ai mis furtivement un franc dans la main.

 

Il m’a mis le couteau sous le nez .

 

 

Il met son nez partout.

 

 

échardonner

stilhouden

arèter

s’arrêter

stinken

stinkerd

flêrer (EW)

flêrant

puer

prétentieux

stipel

stipe

 

stok

> astoker

caler, soutenir

stokvis

stokfich

 

stoppen

stoper

boucher

stratosfeer

stratosfére

stratosphère

stro

strin

paille

strofe

strofe

strophe

stront

stron

étron

student

studiant

étudiant

studeren

studyî

étudier

studie

stude

étude

stuk

een stuk grond

een stuk mis

iets verkopen voor een stuk brood

 

 

bokèt

on bokèt d’ tére

on bokèt d’ mèsse

pèce (= morceau) (EW)

vinde ine saqwè po ‘ne pèce di pan (EW)

morceau

une pièce de terre

un bout de messe

vendre quelque chose pour un quignon de pain

 

suiker

suke

diabète

suikertante 

(Caljon,2001,79)

matante di suke 

tante à l’héritage

SYNTAXE

ADJECTIF + NOM

 

on noûve cote èt dès noûs solés

one nin seûte lèçon

Het is een eervol ambt.

 

(en général)

 

een nieuwe jurk en nieuwe schoenen

een niet gekende les

C’è-st-on-onorâbe implwè.

 

 

 

une robe et des souliers neufs

 

une leçon non sue

C’est un emploi honorable.

SYNTAXE

QUANTITE + ADJECTIF

 

Je hebt er wel een zak vol van gehad.

 

Cf ADJECTIF

 

 

 

T’ ènn’ as bin oyou on sètch plin. (EW)

 

 

 

 

 

Tu en as eu sans doute plein un sac.

 

 

SYNTAXE

INFINITIF

 

verkeerd uitspreken

 

 

 

mau prononcî

 

 

 

 

prononcer mal

SYNTAXE

PARTICIPE PASSE à la fin

Ik heb niemand ontmoet.

 

 

Dji n’ a pèrson.ne rèscontré.

 

 

Je  n’ai rencontré personne.

SYNTAXE

vol

Je hebt er wel een zak vol van gehad.

 

plin

T’ènn’ as bin oyou on sètch plin.

 

plein

Tu en as eu sans doute plein un sac.

tabak

toubak

tabac

tachtig

iûtante

quatre-vingt

tafel

tauve

table

takel

tâkène (EW)

pan

tater (AZN) = babbelaar

tatelaud

bavard

tateren (AZN) = babbelen

tateler

bavarder

TEGEN

een remedie tegen de liefde (Caljon,2001)

CONTE

on r’méde conte l’ amoûr

CONTRE

en un mot laid, un remède à l’amour

teil (bassine)

cf têle =

terrine

telefoon

tèlèfone

téléphone

TEMPS

Het is kwart voor twee.

 

Il èst l’ qwârt divant / po deûs. (EW)

 

Il est deux heures moins le quart.

terugkaatsen (renvoyer)

Cf ricassî =

renvoyer violemment la balle (au jeu de balle pelote)

tijk 

tîke

taie (d’oreiller)

tissie

« tissie » (dialectal) (B) (dans: aardtissie (Westvlaams: lézard))

dzi

orvet

titel

tite

titre

tjilpen

tchîpeler

pépier

toilet (het _)

li twèlète

les toilettes

toûner / I toûne

rebut / rebuter

geeft; geef je

tremel = molentrechter

trimouye

trémie

triomf

triyonfe

triomphe

tussenspel

intrudjeû  (EW)

intermède

tutte (Gents) (Caljon,2001)

tute

tétine

UIT (adverbe)

 

Wij zijn uit.

 

Het verhaal / de mis / de school is uit.

 

Ik kan er niet uit.

Ga daaruit.

 

uitdoen (doen : faire)

z’n hoed / schoenen uitdoen

 

uitgelaten (litt. ‘laissé dehors’) (= très joyeux)

 

uitbetalen

Je wordt uitbetaald.

 

 

FOÛ

 

Nos-èstans foû.

 

Volà l’ fâve / mèsse / li scole foû.

 

 

Dji n’ pou foû

Alez foû d’ là.

 

disfé, difé (EW) (fé : faire)

difé s’ tchapê, sès solés (EW)

 

cf foû-lèyî =

 

 

payî foû

Vos sèrez payî foû.

HORS

 

Nous avons gagné, nous sortons (de la partie)

L’histoire / la messe / l’école est finie.

 

Je ne peux en sortir.

Sortez de là.

 

enlever

enlever son chapeau, ses souliers

 

litt.: “laissé-dehors” : déchaîné

 

 

payer complètement

Vous serez payé complètement.

UIT (préposition)

 

De materie loopt uit uit de wonde.

Maak mij een kleed UIT deze overjas.

 

uit de hoop nemen

FOÛ DI

 

Li matiére coûrt foû dè l’ plåye. (EW)

Fez-me on moussemint foû di ç’ paletot-là.

 

prinde foû do moncia

 

HORS DE

 

La matière sort de la plaie.

 

Faitez-moi un habit avec ce paletot.

 

prendre dans le tas

uitslaan (slaan: frapper)

 

een hout uitslaan

 

uitslaan

 

fèri (= frapper) foû

 

féri on bwès foû / èvôye

 

fèri foû

sortir par des coups

 

enlever un bois en frappant dessus

 

faire éruption, bourgeonner, avoir des boutons sur la peau

uitslag (= boutons)

Het kind zit vol uitslag.

 

(slaan: frapper = fèri)

L’ èfant èst tot fèrou foû.

(< fèri foû: uitslaan: jaillir)

 

L’enfant est couvert de boutons.

uitspelen

klaveren uitspelen

 

djouwer dès makes foû

(t. de jeu de cartes)

jouer du trèfle

uitsteken

zij hand uitsteken om te bedelen

 

stitchî s’ min po d’mander

 

tendre la main pour mendier

uitvreten (= wegvreten):

De roest vreet het staal uit / weg. (La rouille ronge l’acier.)

 

cf Li coleûr èst tote magnîye foû / èvôye. =

 

La couleur est mangée complètement  .

uitzien

Mijn ramen zien (uit) op de Maas.

 

Mès f’gnèsses loukèt so Moûse. (EW)

 

Mes fenêtres donnent sur la Meuse.

usance = handelsgebruik

ûsance

usage

uur

om twaalf (= 12) uur

eûre

à doze eûres

heure

à midi

vaatdoek

drap d’ hièles

lavette

VAN

 

van de week

DI

 

dè l’ samwin.ne

DE

 

pendant la semaine

vee

veearts

bièsses

médecin dès bièsses

bétail

vétérinaire

ven

fagne

lande semée de marais

VERBE

TEMPS

si + CONDITIONNEL

NL (occasionnel)

‘Indien ik een Nederlandse ZOU zijn, dan stemde ik zeker niet extreem-rechts.’

(in: ‘Wat Filip Dewinter vertelt, is klinkbare onzin’, Humo, 3011, p.21 en volg. (p.21))

 

W Si dj’ sèreûve on Holandès, d’abôrd, dji n’ vôtereûve suremint nin èstrin.me-drwète.

F Si j’étais Hollandais, je ne voterais sûrement pas pour l’extrême-droite.

 

VERBE REFLECHI

 

instorten

ontsnappen

opklaren

Het weer klaart op.

verwelken 

weggaan

wandelen

 

 

 

crouler

chaper

 

Li timp raclérit.

flani

ènn’ aler

pormwin.ner

 

 

s’écrouler

s’échapper

 

Le temps s’éclaircit.

se flétrir

s’en aller

se promener

verbloeden > zich _

si forson.ner

perdre tout son sang

verdoen

Jij bent ‘t die alles verdaan hebt. (Valkhoff, 15)

forfé

C’èst ti qu’ forfêt t’t-à-fêt. (EW)

gaspiller, dépenser à tort

C’est toi qui as tout gaspillé.

verdrinken 

nèyî 

se noyer

vereten >  zich _

si formagnî  (EW)

manger avec excès

verjaardag

djoû dès-ans

anniversaire

verkrachten

fwârcî

violer

verouderd

forvîli  (EW)

vieilli

verslapen > zich _

si fordwèrmi (EW)

dormir trop longtemps

verspreken > zich _

si forpârler (EW)

se fourvoyer ou se trahir en parlant

verstuiken (= se fouler)

cf aveûr on brès’ sitoké =

Dj’ a stoké m’ pogn.

avoir un bras foulé

Je me suis foulé le poignet.

vertelsel

raconteroûle (EW)

conte

verzaken

forzårder (EW)

renoncer (au jeu de cartes)

verzuimen

forzoûmer

négliger

vet

Daar ben ik vet mee.

craus

Dji so bin craus avou ça.

gras

Ca me fait une belle jambe.

vleet

bij de vleet

 

à flote

 

à foison

vlok (touffe, mmèche, houppe)

> flotchète di dj’vès

mèche de cheveux

voeder

foûre

foin

voer (fourrage)

foûr

foin

voet

onder de voet raken, zijn, liggen

pîd

èsse djus d’ pîd

pied

être malade, déchu, ruiné

VOOR

 

Wat is dat voor iets?

 

Dat is goed voor u.

 

 

iets voor duizend euro kopen : verkopen / (ver)huren

PO

 

Qu’ èst-ce po ’ne saqwè, çoulà?

(EW)

(Dji n’ sâreû fé çoulà,) c’ èst bon por vos.

 

acheter / vinde / louwer po mile eûros

POUR

 

Qu’est-ce que cela ?

 

C’ est bon à vous.

 

 

acheter / vendre / louer mille euros

wafel

waufe, wafe

gaufre

wagen

wazu

oser

waîtî

regarder

wachten

wandluis

wandion

punaise (des lits)

want

want

gant

wassen (croître, pousser)

(het gewas: la végétation)

cf wazon =

gazon

water

watering

êwe

êwadje

eau

irrigation

waterboord (bordure de rive)

> watribôrd (t. de batellerie) =

bord formant angle droit avec la ‘djamberèce’ (plat bord sur lequel on peut marcher de chaque côté du bateau) et servant à supporter les ‘rûmes’ (écoutilles)

waterpokken

pokes d’ êwe

varicelle

waterzooi

wåtèrzôle (EW)

matelote de poisson

watten

(dè l’) wate

ouate

waufe

wafel

gaufre

wedden

wadjî

gager (parier)

weerkaatsen (renvoyer)

Cf ricassî =

renvoyer violemment la balle (au jeu de balle pelote)

WEG

 

Dat zegt ze om u weg te hebben.

 

wegtrekken

De wolken trekken weg.

wegvliegen

Hij is weggevlogen.

weglopen

wegrennen

wegspitsen, wegpoetsen, wegsluipen, wegslibberen, wegvijsten, …

wegvluchten

wegvoeren

ÈVÔYE

 

Ele dit çolà pou v’s-avu èvôye.

 

 

si sètchî èvôye (EW)

Lès nûlêyes si sètchèt èvôye.

voler èvôye

Il èst volé èvôye.

cori / couru,  dârer èvôye

cori / couru èvôye

si sètchî èvôye  (EW)

 

 

pèter èvôye

miner (dès trigus) èvôye

(idée de départ / d’éloignement)

 

Elle dit cela pour vous éconduire

 

 

s’éloigner

Les nuages s’éloignent.

s’envoler

Il s’est envolé.

s’enfuir

partir en courant

s’esquiver, se dérober

 

 

s’enfuir

emporter

wei(de)

weiden

wêde (EW)

wêdî

prairie

paître

weide (pâturage)

wêde

prairie, pré, verger

welken (se faner)

wilkî  (EW)

blettir, ratatiner

welkom

wilikom

bienvenue

werpen

jongen werpen

taper

taper sès djon.nes

jeter

mettre bas

wesp

wèspe

guêpe

wezel

vichau, vècheû; wiha

belette

Willem

Wiyême

Guillaume

willen

Willen we een wandeling doen?

 

Wil ik u helpen?

volu

Volans-gne fé ‘ne porminåde? (EW)

 

Vis vous-dje êdi? (EW)

vouloir

Faisons-nous une promenade?

 

 

Dois-je ..? Faut-il que …

winden (tordre)

cf windia =

vilebrequin

witche

 

mèche de lampe à huile

Witte Donderdag

li blanc djudi

Jeudi Saint

wortel

rècène (EW)

1 racine

2 carotte

zakkendrager

pwèrteû â sètch

portefaix

Ze moeten dus tegen rente opnemen.

Fât don prinde su à intèrèt.

Il leur faut donc emprunter à intérêt.

zegenen

sègnî

bénir

zeggen

zich laten zeggen

 

si lèyî adîre

 

consentir

zielverkoper (vendeur d’âmes)

cf zîvèrcôf  (EW):  ås _ =

envoyer quelqu’un aux antipodes, en enfer, au diable

zijn

Ik ben eraan voor 10 frank.

ièsse, èsse (EW)

Dj’ ènnè so po dî francs.

être

Il m’ en coûte 10 francs.

zijn

sèy (SW)

être

zink

zink

zinc

zoeken

 

Hij zoekt iedereen.

qwèri (EW)

 

I qwîrt tot l’ monde.

1 chercher

2 chercher misère / noise à

Il cherche misère à tout le monde.

zoemen

zûner

bourdonner

zuring

surale

oseille

zwepen

(è)rzwèper

cingler à coups de fouet

1) “Nogmaals zullen we aan de hand van J.Haust’s Dictionnaire liégeois wijzen op de punten van overeenkomst tussen het Waals en het Nederlands, inzonderheid het Zuid-Nederlands’ (Grauls)

 

2) Marius Valkhoff heeft het Waalse syntaxis van het 18de eeuwse blijspel Le mayeur ruiné par sa charge ou Simon li scrinî ontleed. “De uitkomst was verrassend; in dit overigens tamelijk verfranste stuk stonden we terstond meer dan twintig gevallen, waarin het Waals en het Nederlands samengaan tegenover het Frans.” (Valkoff, 1936,12)

 

3) Het percentage Germaanse woorden en de afkomst ervan:

‘+- 3,5 % Nederlandse woorden in de Dictionnaire liégeois

(maar die “3,5 % Nederlandse woorden zullen dus nog wel stijgen dankzij de studie / onderzoekingen van Verdeyen, Corin en Haust”).

maar in de +- 9 % Germaanse woorden op de gehele woordenschat zal geen grote verandering komen.’ (Valkoff, 1936, 17)

 

 

 

BRONNEN / SOURCES / SOÜRCES

 

CALJON Caroline, Le flamand de poche, ASSIMIL Benelux 2001

DEMARTEAU Joseph, Le wallon, son histoire et sa littérature, 2e éd. extr. de la Gazette de liège, 1889

GAMILLSCHEG E., Autour des mots wallons d’ origine germanique, p.160, Mél. de L. Rom. offerts à J.Haust, 1939

GESSLER J., Notes de lexicologie comparée (limbourgeoise et liégeoise), p.184-207

GRAULS J., Een uitstapje naar het Walenland, BTD, VI 1932, pp.121-153

Een tweede …, VII 1933, pp.259-309

Een derde …, …, VIII 1934,  pp.97-149

Een vierde …, IX 1935, pp.271-328

Een vijfde …, X 1936, pp.77-106

Niederländisches Sprachgut nach Begriffskreisen und Sachgruppen , p.287-293

VALKOFF Marius, Waals en Germaans, Leuvensche Bijdragen, XXVIII, 1936, p.1-26

WARLAND J., Glossar und Grammatik der Germanischen Lehnwörter in der Wallonischen Mundart Malmedys, 1940, pp. 59-198

 

 

Teksten / Textes / Tècses

 

M.D., Conèche li walon = one triyonfe è s’djeu!, Novèles, 34/197

PIERARD Fernand, Lë fièsse à Erbây dins lès-an.néyes trinte, in: Lë Sauvèrdia, 167, 1999

Share This