VIKADJE DO PASSÉ
MANIÈRES DE VIVRE DU PASSÉ
BOUTCHÃŽ
BOUCHER
Li boutchî (li botchî) – li mangon
(cente-walon) Maurice Neuville, in: Sovenances d’ ayîr…, Sint-Sèrwaîs, 1979
(p.42) Li botchî
Li mèyeû dès mèstîs
C’ èst d’i èsse on bon botchî
Dè l’ djoûrnéye, i vind s’ laurd,
Dè l’ naît, i compte sès caurs.
On blanc d’vantrin d’ docteûr,
Ça lî done dè l’ valeûr,
On rwè maîsse discôpeû
Dwèt passer po monsieû.
Tot-au-d-truviès d’ sès glaces,
Li comptwêr à tèrasses
Vos mostère lès bokèts
Qu’ is dîjenut one saqwè.
Èt po fwârcî s’ côp d’ mwin,
One pîce d’ oûve di sayin
Assatcherè dins s’ botcherîye
Lès fins-oûys di l’ invîye.
Lès « mèrcis » à chupeléye
Rapwatenut tote l’ anéye,
Si l’ patron èst plaîjant,
I vindrè mia s’t ot v’nant.
Faut r’conèche qui l’ botchî
Èst sovint su sès pîds
One ouyâde po s’ balance
Èt sès mwins su l’ finance.
(ès’-walon) Arthur Xhignesse, in: IV Podrî li stal, Tavelês d’ oûve, in: BSLW, T50, 1908
Li mangon
I k’tèye, i hatche èt s’ peûse-t-i,
Drî li stal âs bèlès bièsses
Hâgnêyes, âs clapantès cwèsses,
Âs filèts — come dès-amwèces
Po prinde lès candes…
Lès quoweris,
Lès d’falants, lès grossès tièsses,
Lès linwes, lès d’songuetèyès pèces,
Lès spoyes riyèt à l’ finièsse…
Li tot, c’ èst d’ î mète li pris !
Li mangon, avou s’ vantrin
Dè l’ tièsse âs pîds qu’ l’ èwalpèye,
Plin d’ èhowe, tote li djoûrnèye
Ahèsse li chèrvante, qui rèy,
Tot trompant s’ maîsse so l’ trèvin.
Si p’tit ramon s’ ènondêye
Après 1′ grosse mohe qui zûnêye,
Dè l’ tchâr qu’ èle èpufkinèye
Disqu’âs sclatants pwèds d’ keûverèye
Rindjîs so l’ candjelète à djins…